Jeg slet med å sovne inatt, og våknet tidlig. Det var som om kroppen var klar for dagens utfordring lenge før hodet. Eller var det motsatt?
Det blåste friskt fra nordøst. Ifølge meldinga skulle han (Ja – været heter det her oppe) snu til det bedre utpå kvelden. Faktorene som spiller inn på valget om jeg skal padle rundt Nordkapp er: Vind, tidevann og lysforhold. Dessverre ble det for sent på dagen før vinden var spak nok til at jeg kunne ha lagt utpå. Imorgen er det meldt hardt vær, men hvis meldinga holder seg til søndag, kan det bli bra forhold da.
Idag var jeg på besøk på Gjesvær skole for å fortelle om padleturen! Det var veldig artig å være i et klasserom igjen.
Først spurte jeg barna om de husket 17. mai iår, og det gjorde de jo. Så fortalte jeg at noen dager etter 17. mai satte jeg meg i en kajakk, og egentlig sitter jeg der fortsatt! Etterhvert rant det på med mange gode spørsmål – det er da det blir artig med barn!
Jeg fortalte at jeg har truffet mange fantastiske mennesker på turen, og at det har vært en stor del av opplevelsen. Da kom det mest orginale spørsmålet: Kan du si navnet på de du har møtt?
Ehhh… Jeg begynte å tenke tilbake og sa en del navn, men de kom ikke så fort som jeg hadde håpet. Det fikk meg til å tenke at jeg har truffet godt over 100 mennesker på like mange dager på kansje 50 forskjellige plasser langs kysten. Denne ferden er blitt en intens opplevelse på det planet også.
Takk for lykkeønskninger og gratulasjoner på hjemmesiden og sms. Koselig å høre fra dere 🙂
Det er et lite stykke igjen til det såkalte målet. Det viktige for meg er imidlertid ikke å stå der oppe på en forblåst slette på Magerøya. (Det er jo ikke det nordligste punktet en gang) Det jeg vil huske er alle de intense dagene underveis. Menneskene jeg har truffet, de daglige utfordringene og naturen som kontinuerlig har endret seg kilometer for kilometer langs vår vakre kyst!