Jeg våknet i 8 tiden og forventet å høre tung sjø og hard blafring i teltduken. Istedet var det helt stille! Jeg kikket ned på havet fra teltet og det var bare flau vind. Jeg fór opp av soveposen og slo ned leiren på rekordtid. Jeg ville hvertfall til Øksfjord før det blåste opp.
Turen dit gikk radig. I Øksfjord dro jeg innom butikken. På vei tilbake tenkte jeg at dette stedet var så sjarmerende så jeg dro tilbake til kajakken, hentet kameraet og gikk rundt og tok masse bilder. Kan se for meg at de som bor der trodde jeg var en nut case.
Jeg spurte en kar på kaia om hvor jeg kunne fylle på vann. Han het Mats og jobber sammen med Per på ambulanse båten i Øksfjord. Jeg knipset bilder, og fikk gå ombord og knipse der óg. De fortalte at båt er beste fremkomstmiddel her hvor det er langt mellom veiene. De har mellom 400 og 500 oppdrag hvert år. Jeg fikk noen råd om strømforholdene på sør siden av Stjernøya
Siden det fortsatt var rolig på sjøen satte jeg avgårde igjen. Men med en gang jeg kom ut i Stjernsundet ble jeg truffet av en hard vind fra vest. Jeg bestemte meg for å forsøke å krysse sundet for å om mulig komme i le av vinden og for å være nærmest mulig potensielle overnattingsplasser som jeg hadde plottet inn på GPSen. Her er det mange høye ubarmhjertige klipper som stuper ned i havet, så det er viktig å vite hvor nærmeste landingspunkt er. Det blåste svært hardt, og jeg så en båt komme med høy fart, men den skulle inn til Øksfjord. Vind, strøm og bølger skjøv meg rett østover, men jeg klarte til slutt å komme meg over. Så ble det to mil i god fart østover.
Da jeg kom til enden av øya var jeg veldig sliten. Hadde ikke hatt pause på lenge. Likevel bestemte jeg meg for å ta det siste strekket over til Oldervika for å være mindre værutsatt imorgen. Må alltid tenke på morgendagen for å få et så godt som mulig utgangspunkt. Turen over ble INTENST HARD. Noe av det værste jeg har opplevd.