Etter den lange etappen igår var jeg spent på hvordan dagen ville bli. Det ble motvind hele dagen, og selv om den ikke var veldig sterk var det nok til at snitt farten ble redusert med nesten én km/t. Når snittfarten pleier å være 5 km/t blir det en reduksjon på 20% og det er merkbart. Jeg ga meg etter 26 km og seks timers effektiv padling. Nokså nær målet om 30 km for dagen.
Da jeg nærmet meg Sandnessjøen dro jeg kajakken opp ved noen hus for å spørre om det var butikk i nærheten. Jeg hadde lite med mat igjen, så det var på tide å fylle lagrene. En 80 år gammel mann svarte da jeg banket på døra og sa det var et godt stykke til nærmeste butikk, men han kunne godt kjøre meg. Det var veldig snilt, og på veien bort fikk jeg vite at siden han pensjonerte seg som 60-åring hadde han tilbrakt 9 måneder av året i Spania. Han så ikke ut til å ha skade av den tilværelsen!
Jeg kjøpte 5 bananer, 800 gr ferdigstekte karbonader (begge deler enkel og grei ‘underveis’ mat), 2 esker nøtte- og rosin blanding, brød, tubepålegg, batterier til radioen, tre sjokoladeplater, og en sjokolade Litago som jeg pleier å ta på styrten.
Så var det å sette seg i kajakken og fortsette i motvinden. Da jeg kom til moloen ved Sandnessjøen traff jeg ei jente som sløyet fisk. Klokken nærmet seg 23 på kvelden. Vi kom i snakk og etter en stund spurte hun om jeg ville være med henne og kjæresten hjem til foreldrene hennes og spise fersk sei og lever. Det var jo på den andre siden av skalaen i forhold til mine ferdigstekte karbonader, så jeg var ikke sen med å takke ja til tilbudet!
Det var fullt liv da vi kom hjem til foreldrene hennes. Jeg tenkte at nå er jeg virkelig kommet til nordnorge hvor man gjerne er sent oppe om sommeren. Snart satt vi alle og spiste deilig fersk torsk, poteter, flatbrød og lever. Praten gikk livlig og jeg fikk en god del råd for ruten videre nordover. Mange takk for gjestfriheten Camilla! Og god tur til USA til foreldrene dine 🙂