Jeg våknet med vondt i høyre øye. Det hadde regnet hele natten, og siden det var nærmest skyfritt da jeg slo opp teltet hadde jeg ikke på ekstrataket. Resultatet var et vått innertelt. I regnet pakket jeg sammen inner- og yttertelt hver for seg.
Så inspirerte jeg øyet. Det var svært rødt og hadde en gul flekk på seg. Jeg knipset ut kontaktlinsen med én gang. Det var ikke mobil dekning der jeg overnattet, så dagsrapporten fikk vente på seg. Det positive var at det fortsatt var varmt i været.
Motvind idag også. Det er blitt ganske mange dager på rad… Da jeg padlet over til Hamarøya holdt jeg stadig utkikk inn Økssundet der jeg nylig hadde sett en ferje gå inn. Det var litt utfordrende å ha full oversikt med bare ett fungerende øye. I tillegg var det respektable bølger.
Broren min ringte i det jeg fikk øye på et skip som kom rett mot meg. Det ble en kort og intens samtale der jeg skrek over lyden av bølgene at det kom et skip mot meg. Jeg var 95% sikker på at skipet ville endre kurs før det nådde meg, og fortsatte derfor på min kurs. Gang på gang snudde jeg meg, men fortsatt kom det rett mot meg. Jeg innrømmer gjerne at jeg etterhvert tæret på en del is i magen før skipet til slutt endret kursen vestover.
Status nå var: Mye motvind, syn på bare ett øye, oppbrukt minne på digitalkamera og lavt batteri på mobilen. Mens jeg oppsummerte pep det i GPSen for å indikere lavt batteri nivå der óg. Jeg tok hintet og dro inn til Hamarøya.
Det ble en effektiv sesjon der alle mangler ble rettet opp. Ringte et legesenter og fikk beskjed om trolig øyekatar, og ble bedt om å ta kontakt med lege snarest.
På strekket til Hopøya var det vilt mye motvind. Som å sitte fengslet i et treningsapparat med alt for hard belastning. Jeg vurderte flere ganger å gi opp og snu, men bet tennene sammen. Det ble den fysisk mest krevende sesjonen jeg er blitt utsatt for så langt. Da jeg kom fram slo jeg opp teltet i vinden.