Etter å ha sagt farvel til Bodil og Vidar, satte jeg ut fra Nordskot med friskt mot. Det var varmere, og solen tittet fram nå og da. Etter bare en halvtime ble imidlertid motvinden svært sterk. Det var så ille at jeg etterhvert vurderte å snu, for en hel dag i slik motvind hadde gjort mer skade enn nytte! Jeg bet tennene sammen, og etter noen kilometer løyet heldigvis vinden. I ettertid tror jeg det var den 746 meter høye Skotstinden som skapte problemer. Den er 3 km bred, og fanger opp enorme mengder vind som ble slynget til siden der jeg padlet.
Dagen ble bedre etterhvert. Siden det var varmere var det mer fristende å ta pauser og få i seg godt med mat. Jeg traff på en ørn som fløy vekk i retningen jeg padlet. Senere fløy samme ørn tilbake der jeg hadde kommet fra. Siden den stakk av to ganger før jeg fikk dratt opp kameraet bestemte jeg meg for å finne ørnen og ta noen bilder! Jeg dro kajakken på land, og gikk forsiktig tilbake oppover mot toppen jeg regnet med den holdt til på. Kameraet var i skuddposisjon, og da jeg nærmet meg toppen så jeg den, og fikk tatt en rekke bilder mens den dalte ned fra toppen med Lofoten i bakgrunnen! Jeg gransket området og fant standplassen. En liten gresstue med fjær, beinrester og eksrementer strødd rundt seg.
Etterhvert ble det færre småøyer, og jeg fikk for første gang se hele Vestfjorden. Det var et fantastisk syn å se solen gli ned bak alle fjelltoppene på den andre siden av fjorden. Ord blir fattige, så jeg skal ikke forsøke å beskrive skuet, men jeg tok noen bilder.
(Denne dagsrapporten blir forsinket. Det var ingen mobil dekning der jeg teltet inatt, og generelt dårlig i området. Jeg skal dra nytte av medstrømmen innover Vestfjorden, og skriver den ikveld hvis det er dekning)