Dagen begynte med at en journalist fra Helgeland Arbeiderblad banket på døren. Etter intervjuet gikk vi ned til kajakken og tok noen bilder. Jeg registrerte med glede at det blåste motvind, og tenkte slike dager er fine å ta hviledager på. En time senere kom en journalist fra Brønnøysunds avis. Det er veldig godt å kunne snakke masse om ME-saken når jeg snakker med journalister, for bortsett fra det er det meste sagt allerede på disse sidene. Så langt har jeg ikke truffet en eneste journalist som har hørt om ME fra før. De har alle hørt om MS, men ikke ME. (Jo… NÅ har de det 🙂
Sigmund Solli som har drevet Campingplassen tilbød seg å kjøre meg inn til Brønnøysund. Han er litt av en ‘character’ her i byen og det virket som han hilste på hver annen person vi traff på gata. Han hadde særdeles mange gode historier å komme med, og en god porsjon livsvisdom fikk jeg da med på kjøpet også!
Takk for din gjestfrihet og spontanitet Sigmund. Du ser ut som en 60-åring selv med dine 73 år!
Senere dro jeg til posten og konstaterte at pakken IKKE har kommet fram som den skulle. (Dette begynner å bli en dårlig trend synes jeg) Nå sitter jeg på Torghatten hotell og har endelig god samvittighet for at dagsrapportene nå er helt oppdatert.
I det siste har jeg sett mye på norgeskart. Etter mine spede beregninger er følgende status:
Jeg er lenger enn halvveis. Jeg er omtrent 4/7 av veien. Hvis jeg deler den resterende distansen inn i 2 ukers intervaler ser de omtrent slik ut:
– 2 uker til Bodø
– 2 uker til Tromsø
– 2 uker til Nordkapp.
Dette er veldig omtrentlig og fordrer at været holder seg på det nivået det har vært de siste ukene. Hvis det ikke er for store inkurier i mine beregninger betyr det at jeg skal være framme på Nordkapp tidlig i september. Det betyr i så fall at jeg rekker å være tilbake på jobb den 19. september.
Det betyr at jeg ikke får sparken! 🙂