Få møter blir så sterke som når man treffer en som går gjennom det samme som en selv. Jeg fikk et slikt møte idag da jeg traff Barbro Lindman på havet rett utenfor Langskjæret. Hun padler fra Grensejakobselv og skal helt til Strømstad.
Da jeg så henne komme padlende mot meg ble jeg helt paff, for det er første gangen jeg har truffet en annen padler på sjøen. Hvilken glede da å treffe ei så tøff dame. Allerede før vi var så nær at vi kunne snakke sammen hadde jeg dratt opp kameraet og tatt flere bilder. Så tok jeg kameraremmen i tennene og padlet videre mot henne.
Vi holdt hverandres kajakker som man gjør på åpent hav. Hun spurte om det var jeg som som het Stephen, og da jeg hørte at hun var svensk gikk jeg etterhvert ut ifra at det var hun som het Barbro. Det er relativt enkelt å holde oversikt over langdistansepadlere tydeligvis.
Barbro har hatt en utrolig hard tørn fra grensa til Russland og nedover. Mye motvind og dårlig vær. Vi utvekslet gode og dårlige erfaringer, og det ble en veldig fin stund! Etter en halvtimes prat var det på tide å padle videre. Hun mot sør, og jeg mot nord. Jeg ønsker henne lykke til videre på ferden!
Helt i starten av dagen fikk jeg en annen overraskelse. Da jeg padlet under Stokksundbrua sto det ei lita jente og ropte for full HALLOOOOO STEEEEPHEEEEN!!! Jeg skjønte ikke noe, for det er første gangen noen har ropt navnet mitt fra en bro. Det viste seg å være dattera til familien der jeg trakk opp kajakken et par dager i forveien. Dattera heter Oda og er noe av det søteste sjarmtrollet jeg har truffet så langt fra Lindesnes og hit 🙂
Mot slutten av dagen traff jeg på en nysjerrig sel. Den stakk opp hodet ganske langt fra meg og kikka litt. Jeg dro opp kameraet og tok noen bilder. Litt senere var den oppe igjen, men ganske mye nærmere. Og neste gang var den kanskje 15-20 meter fra meg. Spesiell opplevelse. (Sikkert for den også 🙂 Neste gang jeg treffer på sel skal jeg ikke dra opp kameraet men bare være helt still og se hvor nærme den kommer da.
Dette ble en veldig lang dagsrapport, men jeg må til slutt takke Ut i Naturen for å ha sendt meg en superlett åre, og nytt sprut trekk. Den førstnevnte gjør nok ikke at jeg padler raskere, men etter 30-35 km er det mer saft igjen i armene enn med den gamle åren. Og spruttrekket holder meg tørr! En helt ny opplevelse i forhold til den gamle lefsa av et trekk jeg hadde før! Vet ikke om du leser dette Dag, men mange takk for tipset 🙂
(Denne meldingen kom ekstra sent fordi det ikke var GPRS dekning der jeg var inatt)