Nå har jeg vært på tur én måned. Det fine med lange turer er at det ‘spesielle’ blir normalt. Det blir normalt hver dag å pakke ned teltet, padle 4 – 7 timer og slå opp teltet på et nytt sted. Å ikle seg våte ullsokker, vått superundertøy og en kald fuktig tørrdrakt hver morgen. Det er også blitt normalt å være ute hele tiden, høre fuglekvitter, og få nye naturopplevelser. For meg er ikke dette spesielt lenger fordi det har skjedd og vil skje så mange ganger fremover. Når turen er slutt om noen måneder vil de første ukene i Oslo oppleves som spesielle!
Den siste måneden har jeg opplevd mye gjestfrihet, og det har vært en stor del av turen så langt også!
Kort om padlingen: Begynte kl 18. Regn, regn, regn… Padlet 25 km på 4 timer og 45 minutter. I tillegg 2 pauser på til sammen 37 minutter. Det var ubehagelig kaldt/vått å gå ut av kajakken. Da jeg spiste (på huk) visste jeg ikke om jeg skulle legge tallerken over eller under skivene. Regnet mye.
Slo opp telt på flott øde øy: Hille. Skremte opp en ørn da jeg rundet en odde. Den var bare 30 meter unna.