Dette er første gang denne rapporten skrives fra Oslo! Føles veldig rart…
Våknet kl 04.00 på Nordkapp platået av at det snødde ute. Vel – det var kanskje nærmere sludd / hagl for det smalt mot telt duken. Det var kaldt, og det blåst bra hardt. Men – for første gang på fire måneder slapp jeg å tenke på konsekvensen av at det blåste!
Etter å ha tatt noen bilder på platået gikk turen til Skarsvåg for å hente kajakken. En kar på Skarsvåg stilte opp med bil og tilhenger. Vi kjørte til Honningsvåg, og kom fram en liten time før bussen til Alta gikk. Der fikk jeg kjapt gjort all nødvendig ompakking for å få med meg det viktigste i flyet til Oslo. Kajakken kommer til Oslo om to uker. Så kjørte vi opp til rådhuset og var framme i god tid.
Turen på buss fra Honningsvåg til Alta var flott. Jeg kunne senke skuldrene, høre på musikk og nyte den helt fantastiske naturen! Det er et helt spesielt landskap på dette strekket. Veldig mykt, men samtidig skjønner man at her hersker harde forhold. Det var mange små bjørketrær, og bladene var grønne, gule og innimellom røde. Det spesielle var at bakken var helt hvit av snøen som hadde falt. Det var rart å se høstfargene mot den hvite bakgrunnen. Trollsk!
Jeg kom til Alta med omtrent 35 minutter til gode. Før jeg visste ordet satt jeg på vei nedover til Oslo. Jeg snakket litt med kapteinen som fortalte at marsjfarten ville være 815 km/t. Jeg liker tall, så her kommer litt statistikk:
Flyet hadde brukt 2 timer, 54 minutter og 33 sekunder for å komme like langt som jeg har brukt 85 dager på.
For hvert sekund flyet beveget seg sørover, tok jeg rundt 113 åretak på vei nordover!
Da jeg kom fram sto familien og en kollega på flyplassen, (Takk for at du stilte opp Sverre!) og hjemme ventet Rita og Anne. Så kom Hankø og Eivind, Margrete og til slutt kom Birgitte. Så satt vi der og preika og spiste deilige kaker! Veldig koselig! Takk til Eivind for kunstnerisk kajakk-kake, og til Mamma, Pappa, Margrete, Åshild og Rita for blomster 🙂
En spesiell dag! Våknet på Nordkapp, og la meg i en varm seng hos foreldrene mine.