Idag var det nærmest vindstille da jeg våknet. Sola stekte på teltet, og da blir det som kjent uutholdelig varmt. Det kjentes uvant å padle uten motvind! Deilig. Etter tre timer kom jeg til Tranøy fyr som ligger svært pent til med utsikt over Vestfjorden og Lofoten. Fikk et hint fra Gunnar (eller var det Henrik han het…?) om at de har servering der. Jeg bestilte stekt feit laks, og det var sinnsykt godt 🙂 Vurderte å bestille én til, men tenkte jeg fikk fylle opp med andre ting. Det var en artig trio som var på fyret: En fra Polen som snakka norsk veldig godt, ei jente fra Siberia i Russland som var på besøk, og selvsagt en svenske. Det var kokken. Jeg fikk også låne internett tilgang for første gang siden Bodø.
Jeg fikk et vanskelig valg da jeg dro fra fyret: Padle de 15 km rett over til Tysnes, eller ‘safe’ og padle via Hornneset først. Da ville lengste strekk bli bare 10 km, men totalen ville bli adskillig lenger. Med den gode laksemiddagen innabords gikk jeg for de 15 km. Det er det lengste strekket over åpent hav så langt. Jeg fikk til en god rytme, og ventet med å drikke for mye før jeg hadde padlet de første 8-9 km… Det var rolig på sjøen, men blåste opp litt på slutten.
Jeg satte opp teltet en liten km fra noen hus. Da jeg skulle til å lage mat hørte jeg en kvinnestemme. Snudde meg, og der sto Idun som er den eneste fastboende her. Hun sa jeg burde dra kajakken lenger opp, noe jeg gjør når jeg har tatt ut utstyret for kvelden så den er så lett som mulig. Det kan være hardt å dra en tung kajakk opp en våt, glatt og noen ganger svært bratt fjære. Idun inviterte meg hjem på kveldsmat, og litt senere satt vi og pratet om planene hennes for dette flotte stedet.
Jeg satser på å besøke lege for å sjekke øyet imorgen. Lødingen ligger drøye 15 km på den andre siden av Vestfjorden.