Idag har jeg runda Stadlandet, og er nå i Møre og Romsdal. Naturen er blitt vill og vakker. Håper det samme går for kvinnene her! Dagen er en liten milepæl på turen. Fra nå av skal jeg nord- og østover. Aldri mer vest, og det er jeg glad for. Det blir også mye innaskjærs framover og det gjør meg noe mindre utsatt for dårlig vær og vind.
Stad skuffet ikke, og til tross for ‘bare’ 5-6 sekundmeters vind og ca 1,5 meters bølger ble dette en intens padle- og naturopplevelse. Her er de skjær på alle kanter. Bølgene kom fra nordvest, sørvest og ble også reflektert tilbake fra land. Noen sted padlet jeg gjennom mange titalls meter med skum fra skjær i nærheten.
Et par stedere valgte jeg å gå på innsiden av skjær som var nær land. Buholmen har noen skjær på innsiden. Det hadde tatt lang tid å gå rundt. Etter å ha studert sjøen noen minutter valgte jeg å gå på innsiden. Det var en passasje på 4-5 meter, så selv om bølgene slang meg opp og ned ca én meter følte jeg meg trygg på at det skulle gå greit og trakk opp roret i tilfelle jeg skulle butte nedi. Da jeg var halvveis gjennom så jeg til min skrekk at det var et skjær mot slutten av passasjen som var 3 meter bred. Pga bølgene var det for sent å snu. Jeg siktet nær land der det var en drøy meters klaring. Kom greit gjennom, men det var rimelig skummelt…
Spiste lunsj i havna ved Ervika. Etter noen intense timers padling runda jeg Tåa og Kloa – to skjær som ligger helt nord på Stadlandet. Ved skjærene brøt bølgene med voldsom kraft! Jeg holdt god avstand… Ved Eltvika gikk jeg i land for en pause og for å fylle på med vann. Gikk opp til bebyggelsen, og det slo meg at det er rundt én måned siden jeg har vært så høyt som 70 moh. Jeg traff på Kjell Ivar, Gro Anette og Kjell Arne. Etter at de var kommet over sjokket av å se en skjeggete villmann komme mot seg ble jeg tilbudt deilig mat! Tusen takk for mat og nyttig informasjon om ruten videre!
Takk for den svært inspirerende praten igår Tove! 🙂